![](https://static.wixstatic.com/media/4a9794_563ca06a32864da89eaa5c405c553efa~mv2.jpg/v1/fill/w_980,h_735,al_c,q_85,usm_0.66_1.00_0.01,enc_auto/4a9794_563ca06a32864da89eaa5c405c553efa~mv2.jpg)
PECS står for "The Picture Exchange Communication System". Her på Worthy.no og i mine sosiale medier, bruker jeg ordene PECS, bildekort og behovskort litt om hverandre.
De betyr alle det samme. Jeg syntes kanskje bildekort er mer beskrivende på norsk, enn PECS. Uansett er de alle sammen en form for ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon).
PECS metoden er utviklet av Lori Frost og Andy Bondy, for personer på autismespekteret. Men kan brukes av hvem som helst☻
Les mer om PECS og hvordan det brukes her. (Statped, 2022).
Som mamma til en autist har bildekort (PECS) vært helt uvurderlig her i huset. Vi fikk aldri tilbud om å bruke det hjemme, men spesialpedagogen i barnehagen brukte det flittig hver dag. Det brukes fortsatt hver eneste dag på skolen, for å lage dagsplan. Dette skaper en forutsigbarhet som kreves i hverdagen.
Når sønnen min var mindre og ikke hadde særlig språk, var tegning ekstremt viktig i vår kommunikasjon. Penn og papir ble mine beste venner i en veldig vanskelig fase av livene våre. Jeg tegnet mens jeg forklarte enkle ting og etter hvert begynte han å tegne selv. Når jeg ikke forsto hva han mente. Tegning er mer enn en hobby for meg, behovskortene jeg lager er mer enn bare laminerte bilder. Det er grunnsteinene i vår kommunikasjon. Og vi tyr begge til tegning, når vi ikke forstår hverandre den dag i dag (over 7 år senere).
PECS brukes til å lage dagsplaner, kommunisere behov, bildene er også brukt i ulike digitale hjelpemidler; talemaskiner som Rolltalk eller dagsplanleggere som Memoplanner.
En av mine mest upopulære meninger (og ja, jeg har fått litt backlash under mine snapdager på Autismeforeldrene for det) er at jeg misliker ikonene som er tilgjengelig som PECS/ASK per i dag. OM det fungerer for én, så er det helt fantastisk (og det er INGEN kritikk av brukerne)! Min kritikk går på at man som bruker av ikonene, ikke kan kjenne seg igjen i personene på bildene. I en verden der vi nå har teknologien til å utvikle noe bedre, så er det et trist syn å åpne appene tilgjengelig gjennom f.eks. hjelpemiddelsentralen. Bildene er utdaterte og minner mest om cliparten tilgjengelig på 90- og tidlig 2000-tallet. Når vi i dag har bitmojis, emojis og avatarer som vi kan få til å ligne oss, er det synd at en slik teknologi ikke kan utvikles for personer med behov for ASK. Bare åpne Snapchat og se i gjennom alle mulighetene man har til å endre utseende, klærne og ikke minst alle variasjonene av hva karakteren kan gjøre og uttrykke...
Bilder fra Boardmaker Online og Bitmoji.com
Nå er jeg ingen ekspert på teknologien bak noe sånt, og tørr ikke en gang å tenke på hvordan jeg skulle fått det til. Jeg har derfor heller som mål å kunne tilby en erstatning av ikonene, en tegning av gangen.
Jeg er ekstremt opptatt av valgmuligheter og tilpasningsmuligheter. Jeg ønsker ikke å låse meg til å kun tilby én versjon som alle må ta til takke med. Mine hjelpemidler skal tilpasses DEG og DINE behov. Derfor er jeg fleksibel når det kommer til å endre på tegningene mine. Er hudfargen hakket for mørk eller lys? Det endrer jeg gladelig. Er øyefargen feil? Ønsker du lilla pysj, i stedet for rosa? Eller vil du at teksten under skal være nattakos i stedet for "en klem fra mamma"? Det er aldri noe problem å gjøre endringer. Det er det kommentarfeltene på produktene eller ved utsjekk er til for☻
Se alle tilgjengelige bildekort her.
Comentários